Oppgaven om Norsk middelalder

Oppgaven om Norsk middelalder

Hvordan var forholdet mellom kongen og kirken i Norge i middelalderen, og hvordan skilte det seg fra Europa?

Forholde mellom konge og kirke i Norge under middelalderen.

Kongedømmet sto på toppen av det norske samfunnet, og hans makt hadde økt siden rikssamlingen og borgerkriger. Han hadde kirkens velsignelse og var ansett for å være konge av Guds nåde.

Kongen var landets øverste militærleder, øverste leder innenfor rettsvesenet og hans ansvar var også og opprettholde ro og orden pluss at han måtte holde ytre fiender og forsvare folket.

I Norge hadde den norske Kongen mye mere kapital en det kirken hadde. I Europa var det derimot omvend. Kirken hadde mye penger og mye land. Grunnen til at kirken hadde mye land var fordi at når folk døde ga de kirken alt de eide for å redde sjelen fra undergrunn. Kongen ble også innsatt av gud. 1277 ble det et sættargjerden der kirken fikk inn satt skattefrihet.


www.gunhildhistorie.blogspot.com

Oppgaver om føydalisme

Friskingen i blogg.

-Hva er føydalisme?

Føydalisme er en samfunnsordning. Der Konge og paven øverst deretter prester, baroner, riddere og nederst er det bønder.

-Hvordan var maktforholdet mellom mennesker i det føydale systemet?

Maktforholdet mellom menneskene i føydal systemet var slik at de som var høyere i rang utnyttet de som var av lavere rang. Eks. Presten hadde seksuell omgang med en jente, både moren og hennes ektemann syntes det var greit siden det var en prest som var høyereoppe i rangen en dem.

-Hva slag verdier og tankegang ligger i dette systemet.

Verdiene og tankegangen er at du er plassert i samfunnet av gud. Der noen som styrere over deg. Det negative med dette er at de som er over vill behandle de som er under dårligre.

-Er det rett å være ulydig mot myndighetene? (fil. Spørsmå)

hvis myndighetene ikke fungerer og mange er uenige om hva som blir oppnådd burde man kunne være ulydig mot myndighetene.  

oppgave 3. praksis arbeid med spesifikk type kilde: film

1.hva er forskjellen på fiksjonsfilmer, faktafilmer og faksjonsfilmer?

Fiksjonsfilm er oppdiktete historier, personer og endelser. Det kan være alle slags sjangere som thriller og komedie.

Faktafilm har en handling som har skjedd i virkeligheten dokumentarer er en typisk faktafilm.

Faksjonsfilm er basert både på fiksjon og fakta et eks på en faksjonsfilm er 300. Noen ekte fakta og noe som er funnet opp.

2. hvordan kan en fiksjons film brukes som levning?
   Man kan bruke fiksjonsfilm som levning ved å bruke klær, kulisser og gjenstander. Selve måten filmen er laget på kan brukes som levning.
3. I hvilken grad kan en fiksjonsfilm brukes som beretning?
   Siden fiksjonsfilm er oppdikted kan man ikke bruke den som en beretning.
4. I hvilken grad kan en faksjonsfilm eller et dokudrama brukes som beretning?
   Det kan være vanskelig og bruke faksjonsfilm som en beretning fordi det er både sannhet og usannhet. Hvis man skal bruke en faksjonsfilm som beretning må man være 100% sikker på hva som er sant og usant.
5. Hva er ment med definisjonen av en dokumentarfilm som «en kreativ behandling av virkeligheten»?
   Det er filmskaperer som har laget filmen og de kan ha endret på innhold og form. Det er filmskaperen som styrer vår oppfatning av virkeligheten gjennom sitt syn.
6. Hvordan kan en dokumentarfilm brukes som levning?
   I likhet med fiksjon og faksjonsfilmer brukes som levning. Fordi den kan gjenspeile holdninger, verdier, målsettinger osv. hos filmskaperene.
7. I hvilken grad kan en dokumentarfilm brukes som beretning?
   Det er lurt å være kritisk når man skal bruke dokumentarfilm som en beretning fordi filmskaperen har gjort sine valg når det gjeller form og innhold.

Herodots beretning som kilde

Hva slags kilde er Herodot og slaget ved Thermopylene?

«Herodots beretning er en talende kilde. Det er en sekundærkilde fordi Herodot ikke var med på slaget. Han har bare blitt fortalt hendelse av noen andre. Man kan ikke vite nøyaktig hvor mange ledd det ligger mellom denne kilden og primærkilden. Man vet ikke hvor mange som har fortalt historien vider i generasjoner. Men det er nokk ikke så mange ledd i mellom. Det er en berettende kilde som forteller oss om noe som har skjedd før. Kilden har hat den funksjonen at det er den nærmeste vi får vite om slaget ved Thermopylene. Kilden har blitt brukt som mal og inspirasjon i sener tid. 300 er en film som er basert på denne kilden.

Hva sier kilden oss om levning?

Man vet ikke helt sikkert når kilden ble skrevet med det var ikke lenge etter selve slaget ved Theropylene som var ca 480f.kr. Opphavspersonen er Heredot det er han som har skrevet teksten. Samfunnet og miljøet i teksten er ganske brutalt. Mennene skulle ut i kamp og dø, kom man hjem alene fra en kamp ble man sett ned på som en dårlig spartaner og kriger.

Hva sier eventuelt kilden oss om beretning?

Kilden forteller oss om slaget ved Thermopylene. Altså slaget mellom grekerne og perserne. Det er en andrehåndsberetning fordi han har blitt gjenfortalt hendelsen.

Hvor troverdig er kilden som beretning?

Man kan ikke vite om kilden er 100% ekte fordi det er en sekundærkilde. Man kan aldri helt vite sikkert om det er sant eller ikke. Derfor vill det være vanskelig å vite hva som er sant. Den er nok ganske troverdig for det. Herodot var verdens første historiker. Han har bare gjenfortalt det han har fått høre tidligere. Kilden er ganske gammel og det kan ha skjedd endringer på teksten underveis. Det er vanskelig og vite helt sikkert at det var slik Heredot skrev den nøyaktig. I

siden kilden er skrevet på Norsk kan det være at den har mistet noen ord og utrykk som ikke kommer like godt frem som på originalspråket.

Oppgave 2. praktisk arbeid med historisk beretning som kilde: Herodot og slaget ved Thermopylene

1 Hva handler Herodots Historie om?

Historien handler om slaget vet Thermopylen. 300 spartanske krigere som sloss mot perserene.

2 Hvem var Leonidas, og hvordan kom han til makta?

Leonidas hadde tre brødre og når de to eldre brødrene døde ble Leonidas konge. Tidligere hadde ikke Leonidas noen tanker om å bli konge. Leonidas var også hærfører for spartaneren.

3 Hvordan reagerte grekerne på trusselen fra Xerxes?

Xerxes truet mer og mer og grekerne begynte og trekke seg tilbake, men Perserene fikk likevel motstand. På slutten måtte Xerxes trekke seg ut av krigen.

4 Hva skjedde ved Thermopylene?

Slaget ved Thermopylene var en et slag mellom grekere og perserne. Det var en stor forskjell mellom styrkene. På den ene siden var det mange 1000 Persere og på den andre siden var det 300 spartanere. Spartaneren klare og blokkere den eneste veien der perserne kunne passere. Men spartanerne ble forrådt av Efialtes som viste perserne en sti som omringet Spartanerne. Spartanere valgte allikevel og bli stående og sloss mot den enorme persiske styrken.

5 Hva gjorde Efialtes?

Efialtes var en meller og han fortalte Perserne om stien som førte over fjellet til Thermopylene. Efialtes gjore dette i håp om at han skulle få en stor belønning. Det ble en belønning på hvem som kunne drepe Efialtes. Han ble drept senere av en mann med navn Athenades men det var for en annen grunn.

6 Hvordan ble den overlevende Aristodemos mottatt da han kom hjem til Sparta og fortalte om utfallet av slaget?

Når Aristodemos kom hjem til Sparta, ble han «gjenstand for hån og vanære.» Det var ingen som ville snakke med han elle låne han ild. Aristodemos fikk kalle navnet «feigingen Aristodemos». Heldig vis for han fikk han ordnet opp i all elendigheten ved slaget ved Plataiai.

7 Hvordan vil du beskrive Herodots måte å skrive og argumentere på? Hvordan underbygger han påstandene sine? Hvordan strukturerer han stoffet sitt?

Herodots måte og skrive på er vanskelig og rotete og lese, det er mange navn og folkegrupper. Som gjør at det bli vanskelig og få med seg hvem eller hva som skjer. Herodot tar også parti i stede for å være nøytral. Han strukturere stoffe sitt med korte avsnitt med nr.

Oppgave 1. Innføring i kildearbeid og kildekritikk

1. kilder og metode
   
   
   1. Hva er oppgaven for en historiker?
      oppgaven for en historiker er å finne ut hva som skjedde i fortiden, og forklare hvorfor ulike fenomener og hendelser oppstod, og hva slags konsekvenser de fikk.
      
      
   2. Hva er forskjellen på mikroperspektiv og makroperspektiv?
      Det som er forskjellen på mikroperspektiv og makroperspektiv er. Mikroperspektiv er når man går tett innpå en historisk kilde, som at man går tett inn på en person, konkrete hendelser og situasjoner.
      Makroperspektiv er når man skal forklare langeutviklinger i historien, som hvis man forsker på samfunns og statusutvikling i historisk perspektiv.
      
      
   3. Hva er ment med at historikere er opptatt av brudd eller kontinuitet?
      Det at historikere er opptatt av brudd eller kontinuitet betyr at historikerene deler fortiden inn i perioder. De prøver å se hvordan visse tidsrom er preget av noen viktige fellestrekk, når disse endrer seg så mye at man går inn i en ny periode. I denne sammenhengen sier vi at historikere er opptatt av brudd og kontinuitet.
      
      
   4. Hva er forskjellen på årsaksforklaringer og motivforklaringer ?
      Det som er forskjellen på årsaksforklaringen og motivforklaringen er. Årsaksforklaringen er man opptatt av hvordan hendelsen eller fenomenet på en måt får virkningen på andre områder, uten at noen nødvendigvis har villet det. Motivforklaringen er hvordan menneskers motiver hensikter og ønsker skaper hendelser.
      
      
   5. Hva er problemstillinger og hypoteser?
      Problemstilliner og hypoteser er. Noen problemstillinger er et spørsmål man vil finne svaret på. kartleggende eller beskrivende. Hypoteser er hvordan ting kan henge sammen i fortiden.
      
      
   6. Hvorfor er det viktig at en at en historiker arbeider etter metodiske regler?
      det er viktig at en historiker arbeider etter metodiske regler fordi man må være saklig , redelig og kritisk. Det er også viktig at historikerene følger forskningsetiske normer.
   
   
   7. Hva er en normativ kilde, og hvorfor kan den bare brukes som levning?
      En del kilder er det vi kaller en normative. Det vil si at de uttrykker ønsker om hvordan ting skal være. Eller ønsker om noe man vil oppnå. Lover, traktater, reglementer og ordrer. Vi kan bruke normativ kilde som en levning. Hvis vi studerer en kilde ut fra spørsmål om hvem som et opphavspersonen til kilden, når kilden er fra, og hva kilden gjenspeiler fra denne tiden, da bruker vi den som en levning.
      
      
   8. Hva er ment med å bruke en kilde som levning?
      Når man eksempel finner et brev fra gammeldager og ikke ser på innholdet i brevet men ser på papiret, blekket og hvordan skriften er da kaller man det en levning.
      
      
   9. Hva er ment med berettende kilder, og hva er forskjellen på førstehåndsberetning og andrehåndsberetning?
      For at en talende kilde skal kunne brukes som en beretting. noen forteller om noe som har skjedd eller om noe som skal ha skjedd.
      En førstehåndsberetning er fra en person som har vært der når det skjer. En andrehåndsberetning er når kilden kommer fra en person som gjenforteller noe som han/hun har hørt fra noen andre,
      
      
   10. Hva er forskjellen på primærkilde og sekundærkilde?
       primærkilde er en kilde som ligger nærmest det som har skjedd. En originalkilde er i definisjonen en primærkilde. En sekundærkilde er når det er feks. skrevet fra en bok.